Beluga
(Norsk: Hvitval)
Delphinapterus leucas
Bestand (globalt): antakelig over 200 000
Bevaringsstatus: Ikke truet (LC, IUCN 2017)
Observasjoner av belugaer rundt det norske fastlandet er sjeldne og bemerkelsesverdige hendelser, ikke noe som skjer regelmessig. I norske farvann finnes belugaer vanligvis rundt Svalbard eller langt ute i Barentshavet. Den norske fastlandskysten, inkludert Lofoten, ligger langt utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Å se en der regnes som svært uvanlig.
Forskning tyder på at belugahvaler kan bevege seg langt utenfor sitt vanlige utbredelsesområde på grunn av desorientering, jakt på mat (som sild eller laks) eller naturlig utforskningsatferd. Enkeltindivider som har kommet bort fra flokken, kan vandre over betydelige avstander.
Vårt feltteam var så heldige å støte på en beluga i Bodø-området den 21. juni 2026, med hjelp fra observatører på land – et virkelig sjeldent møte. Klikk på videofanen nedenfor for å se møtet! Nylig ble det også observert en beluga i Drammenselva (60 km vest for Oslo), langt sør for dens vanlige utbredelsesområde. Norsk Polarinstitutt bekreftet at den virket frisk, men at dens tilstedeværelse i de sørlige skandinaviske farvannene er uvanlig.
ID: Belugaer er en tannhval med 32–40 tenner. De fremstår som lyshvite når de er voksne, mens kalvene er mørk gråbrune og blir hvite når de er 8–12 år gamle. De har en bulete og formbar melon på pannen som brukes til å fokusere ekkolokaliseringen. De har ingen ryggfinne (i stedet en ryggkam), noe som er en tilpasning for å svømme under isen. De har brede, padleformede svømmeføtter med oppoverbøyde spisser, en kraftig kropp og et tykt spekk-lag (opptil 15 cm).
Gruppeformasjon: Belugahvaler er svært sosiale, og deres sosiale struktur er svært fleksibel. Gruppestørrelsene varierer fra par eller små flokker på 2–10 individer til enorme samlinger på over 2 000 individer. Flokkene kan bestå av individer av samme kjønn og aldersklasse eller omfatte individer av ulik alder og kjønn. Forbindelsene mellom individene varierer fra kortvarige møter til varige bånd som opprettholdes over flere år. Man antar også at belugagrupper er organisert rundt hunner med kalver i ulike aldre, og danner matrilineære enheter av nært beslektede individer, i likhet med den sosiale strukturen man ser hos spekkhoggere og noen andre tannhvaler.
Størrelse: Menn 3,5–5,5 m, kvinner 3,0–4,1 m, kalv 1,5 m ved fødselen
Vekt: menn 1 100–1 600 kg (opptil 1 900 kg), kvinner 700–1 200 kg, kalv 62–89 kg ved fødselen
Tut: Uanselig, ca. 1 meter høyt, enkelt blåsehull
Dykkedybde: Vanligvis grunt (10–50 m), vanligvis 300–600 m, registrert maksimum >1 000 m i opptil 25 minutter
Alder: Opptil 60–90 år (NOAA anslår opptil 90; enkelte kilder oppgir 40–60 i naturen)
Seksuell modenhet: Kvinner 6–14 år (vanligvis mellom 8 og 10), menn når seksuell modenhet i en litt høyere alder
Svangerskap og fødsel: 14–15 måneder (opptil 475 dager). Hunnene føder hvert 2.–3. år og forblir reproduktivt aktive langt opp i alderdommen. Fødslene finner sted om sommeren i varme, grunne farvann som tidevannsflater og elvemunninger, der nyfødte drar nytte av temperaturer som kompenserer for deres tynne spekkag.
Avvenning: 12–24 måneder
Kosthold: Arktiske og subarktiske fiskearter (arktisk torsk, lodde, sild, laks, smelt, flatfisk, skorpionfisk), virvelløse dyr (reker, krabber, bløtdyr, blekksprut, amfipoder); kostholdet varierer fra region til region og fra årstid til årstid
Distribusjon: Sirkumpolart Arktis og subarktiske områder; 22 forvaltningsenheter/bestander i Russland, Norge (Svalbard), Grønland, Canada og Alaska. Noen bestander er vandrende (følger iskantene), mens andre er fastboende hele året. Noen beveger seg inn i elvemunninger og til og med 1 000 km innover i landet. Vandringsrutene overføres fra mor til kalv.
Befolkningsstørrelse: 150 000–200 000 globalt fordelt på 22 bestander; de største bestandene: Vestlige Hudsonbukta (~55 000), Østlige Beauforthavet (~39 300), Østlige kanadiske Arktis (~21 400), Østlige Tsjuktsjerhavet (~20 700)
Bevaringsstatus: IUCNs rødliste: «Ikke truet» (2017) på artsnivå, med en global bestand på over 200 000 individer. Imidlertid er flere delbestander kritisk redusert: Cook Inlet (kritisk truet,
Klimaendringer er den største trusselen: Tapet av havis utsetter belugahvalene for predasjon fra spekkhoggere, forstyrrer næringsgrunnlaget av isalger og kan fange hvalene under isen. Oppvarmingen åpner også de arktiske farvannene for skipsfart, olje- og gassleting, og industriell virksomhet, noe som skaper støy som forstyrrer belugahvalenes ekkolokalisering og kommunikasjon. Kjemiske forurensninger Stoffer som kvikksølv og organiske halogenforbindelser akkumuleres i spekk, noe som svekker immun- og reproduksjonsfunksjonene. Flere bestander er fortsatt uttynnet som følge av tidligere og pågående jakt: Bestanden i Cook Inlet gikk ned med 50 % på 1990-tallet på grunn av jakt for livsopphold og har ikke kommet seg igjen, og forvaltningen av jakt for livsopphold på bestander i det østlige Canada er fortsatt en utfordring. Begrensninger knyttet til byttedyr fra kommersielt fiske og endringer i artenes utbredelse som følge av klimaoppvarmingen legger ytterligere press på miljøet.
Den 21. juni 2026 var feltteamet vårt så heldig å støte på en beluga i Bodø-området. Ellyne gikk langs kysten og tok opp denne videoen – en sjelden og utrolig opplevelse!
Det var kun takket være det fantastiske arbeidet til våre landobservatører at vi fikk se dem. Vi vil derfor rette en stor takk til Anders Dannesboe Larsen, Henry Güthenke og Riccardo Comelli for at de tok kontakt da de så dette utrolige dyret!
Belugahvaler har ingen ryggfinne, noe som gjør dem vanskelige å få øye på fra RIB-båten. Heldigvis for oss hadde vi et flott team bestående av Ellyne og Riccardo, som ledet oss til belugaen.
