Fagfellevurderte artikler
Uovervåket klassifisering av graderte dyrevokaliseringer ved bruk av fuzzy clustering
Abstrakt
Graderte vokalrepertoarer representerer en utfordring for bioakustikk. Vi presenterer en uovervåket klassifiseringsprosedyre designet for å ta hensyn til gradering, basert på Mel-frekvens cepstrale koeffisienter og fuzzy clustering. Cepstral-koeffisienter er godt definert for tonale, bredbånds- og pulslyder. De komprimerer informasjon om fordelingen av energi på tvers av frekvenser til et begrenset antall variabler. Mel-skalaen etterligner oppfatningen av tonehøyde fra pattedyrs ører. Fuzzy clustering er en myk klassifiseringstilnærming. I stedet for å tilordne prøver til en enkelt kategori, beskriver den deres posisjon i forhold til overlappende klynger og kan derfor identifisere stereotype og graderte vokaliseringer innenfor et repertoar. Vi evaluerte ytelsen til denne prosedyren på et sett med langfinnet grindhval (Globicephala melas) samtaler. Fuzzy clustering var mye mindre tidkrevende enn manuell klassifisering (dager vs. måneder), men identifiserte et mindre antall kategorier (tre til seks fuzzy clusters sammenlignet med 11 menneskedefinerte samtaletyper). Noen uklare klynger lignet sett med menneskedefinerte anropstyper, men noen anropstyper var spredt over flere uklare klynger. Fuzzy klynger gir ny kvantitativ innsikt om graderingen av vokalrepertoarer. Vi diskuterer resultatene og behovet for å undersøke funksjonene til samtalegradering i fremtidig forskning.
Forfattere: Benjamin Benti, Patrick JO Miller, Heike Vester, Florencia Noriega
Publisert: 7. oktober 2025
Dyreetnografi og en relasjonell tilnærming
til bærekraft: metodologiske utfordringer og muligheter innen dyrelivsturisme
Abstrakt
Vi tok i bruk en forskningssamarbeidstilnærming som involverte to reiselivsforskere, en biolog og en fotojournalist for å diskutere etnografi og bærekraft fra et posthumant økofeministisk perspektiv. Vi fokuserte på etnografi som en potensielt fruktbar metodikk for å støtte rettferdighet i dyrelivsturisme. Vi gjennomgikk litteraturen om mer enn menneskelige metoder, inkludert nye studier om dyreetnografi, kritisk legitimitet og vitenskapelige spørsmål. Gjennom to åpne samtaler og tematisk analyse, med utgangspunkt i vår samlede ekspertise innen akademia (turisme og biologi), næringsliv (turisme), ideell sektor (dyre- og miljøvern og bevaring) og fotojournalistikk, utviklet vi et trinnvis rammeverk for å gjennomføre etnografiske studier for å fremme nettopp dyrelivsturisme. Vårt rammeverk understreker behovet for å vurdere dyrenes perspektiver på dyrelivsturisme og fremme rettferdighet ved å skape forbindelser med vårt indre, kjerneforskere, dyr, sosiokulturelle og naturlige turismekontekster, og publikum (inkludert faktiske og potensielle turister). Dette rammeverket bidrar til mer enn menneskelige metoder, inkludert turismeetnografi, og kan støtte dyreetnografers feltarbeidspraksis. Det bidrar også til å fremme tilnærminger til bærekraft ved å understreke hvordan bred, dyptgående tenkning om dyr i turisme kan gi næring til en passende tankegang for å fremme større rettferdighet i dyrelivsturisme.
Forfattere:
Giovanna Bertella, Lucia Tomassini, Heike l. Vester
Publisert: 15. mai 2025
Forteller lydbildet til kystturisme
Abstrakt
Dette forskningsbrevet omhandler lydbildet langs norskekysten, men begrepene kan brukes på de fleste kystdestinasjoner. Vi skrev dette brevet i våre roller som forskere innen reiseliv og biologi samt medlemmer av en ideell organisasjon lokalisert i Nord-Norge som er dedikert til vitenskap, bevaring og beskyttelse av sjøpattedyr. Ved å kontrastere en reklamevideo med en bevisstgjørende video fremhever vi turistsektorens tapte mulighet til å fremme bærekraft og rettferdighet og tar til orde for inkluderende historiefortelling som tar hensyn til ulike stemmer, historier og lydlandskap.
Forfattere:
Giovanna Bertella
Publisert: 6. mai 2025
Et virtuelt dykk inn i havbevaring og -beskyttelse
Abstrakt
Hvalsafari gir en mulighet til å utdanne publikum om marin bevaring og beskyttelse, men det kommer ofte til kort med dette potensialet og utgjør et pågående dilemma da det iboende forstyrrer dyrene. Dette notatet diskuterer Oss: The Sea of Sounds, et prosjekt som vi utviklet for å møte utfordringer ved å øke bevisstheten om støyforurensning under vann og dens skadelige effekter på livet i havet, spesielt hvaler. Vi tok i bruk oppslukende og fortolkende metoder for å fremme emosjonelt engasjement og læring. Prosjektet ble testet i form av en interaktiv utstilling i august 2024 i Bodø, i nærheten av fremtredende hvalsafari. I dette notatet beskriver vi prosjektets utvikling, nøkkelpartnerne og den praktiske gjennomføringen av utstillingen. Den reflekterer også over erfaringene om innbyggernes mulig begrensede kunnskap om naturmiljøet og potensialene ved å kombinere vitenskap med kunst og teknologi, og vurderer hvordan lignende initiativer kan fremme respektfull og ansvarlig marin turisme.
Forfattere: Giovanna Bertella, Michal Lovecky, Ellyne Hamran
Publisert: 17. februar 2025
Bevis for diskriminering mellom matelyder fra kjente fisker og ukjente pattedyrspisende spekkhoggerøkotyper fra grindhvaler
Abstrakt
Spekkhoggere (KW) kan være rovdyr eller konkurrenter til andre hvaler. Siden deres søkingsadferd og akustikk er forskjellig mellom populasjoner («økotyper»), antok vi at andre hvaler kan avlytte KW-lyder og justere oppførselen deres i henhold til KW-økotypen. Vi utførte avspillingseksperimenter på langfinnede grindhval (Globicephala melas) i Norge ved å bruke kjente fiskespisende KW-lyder (fKW) som simulerte en sympatrisk populasjon som kan konkurrere om å søke områder, ukjente pattedyretende KW-lyder (mKW) som simulerer en potensiell rovdyrtrussel, og to kontrolllyder. Vi vurderte atferdsreaksjoner ved å bruke dyrebårne multisensor-tagger og visuelle observasjoner på overflaten. Pilothvaler endret knapt atferd til en bredbåndsstøy (CTRL−), mens de ble tiltrukket og viste spyhops til fKW, mKW og til et gjentatt tonalt oppsveipingssignal (CTRL ). Hvaler stoppet eller begynte aldri å spise som svar på fKW, mens de reduserte eller sluttet å søke til mKW og CTRL . Dessuten ble grindhvalene med i andre undergrupper som svar på fKW og CTRL , mens de strammet inn individuell avstand i gruppen og reduserte tid ved overflaten som svar på mKW. Typisk aktiv trusseladferd som vises til fKW kan være en antipredatorstrategi til en kjent lavrisiko-økotype eller alternativt en måte å sikre habitatet utnyttet av en heterospesifikk sympatrisk befolkning. Opphør av fôring og mer sammenhengende tilnærming til mKW-avspillinger kan reflektere en antipredator-adferd mot en ukjent KW-økotype med potensielt høyere risiko. Vi konkluderer med at grindhval er i stand til akustisk å skille mellom kjente og ukjente KW-økotyper, noe som gjør dem i stand til å justere atferden i henhold til den opplevde forstyrrelsestypen.
Forfattere:
Charlotte Curé· Saana Isojunno· Heike I. Vester· Fleur Visser· Machiel Oudejans· Nicoletta Biassoni· Mathilde Massenet· Lucie Barluet de Beauchesne· Paul J. Wensveen· Lise D. Sivle· Peter L. Tyack·Patrick J. O. Miller
Publisert: 22. juni 2019
Vokalrepertoar av langfinnede grindhval (Globicephala melas) i Nord-Norge
Abstrakt
Kunnskapen om vokalrepertoaret til grindhval er svært begrenset. I denne artikkelen beskrives vokalrepertoaret til langfinnede grindhvaler registrert under ulike møter i Vestfjorden i Nord-Norge mellom november 2006 og august 2010. Lyder ble analysert ved hjelp av to forskjellige metoder: (1) en observatørbasert audiovisuell inspeksjon av FFT-avledede spektrogrammer, som, i tillegg til en generell variasjon av klikk, summer, ikke-harmoniske lyder og fløyter, ble skilt ut 129 forskjellige forskjellige anropstyper og 25 undertyper. Disse samtaletypene inkluderte pulserende samtaler og diskrete strukturerte fløyter som varierte fra enkle til svært komplekse strukturer sammensatt av flere segmenter og elementer. I tillegg ble det funnet ultralydfløyter som tidligere ikke er beskrevet for grindhval. I tillegg til mangfoldet av enkeltanrop, ble anropssekvenser bestående av repetisjoner og kombinasjoner av spesifikke anropstyper registrert, og (2) en parametrisk tilnærming som tillot bekreftelsen av den høye variasjonen i grindhvalanropsstrukturer ble utviklet. Det konkluderes med at grinderepertoarets vokale repertoar er blant de mest komplekse for pattedyrarten, og den høye strukturelle variabiliteten, sammen med repetisjoner av anrop og kombinasjoner, krever en nærmere undersøkelse for å bedømme deres betydning for vokal kommunikasjon.
Copyright (2017) Acoustical Society of America. Denne artikkelen kan kun lastes ned for personlig bruk. All annen bruk krever forhåndstillatelse fra forfatteren og Acoustical Society of America.
Forfattere: Heike Vester; Sarah Hallerberg; Marc Timme; Kurt Hammerschmidt
Publisert: 9. juni 2017
Kvantifisere gruppespesifisitet av dyrevokaliseringer uten spesifikk avsenderinformasjon
Abstrakt
Opptak av dyrevokalisering kan mangle informasjon om avsender og kontekst. Dette er ofte tilfellet i studier på sjøpattedyr eller i det økende antallet automatiserte bioakustikkovervåkinger. Her utvikler vi et rammeverk for å estimere gruppespesifisitet uten spesifikk avsenderinformasjon. Vi introduserer og bruker en bag-of-call-and-coefficients-tilnærming (BOCCA) for å studere ensembler av cepstrale koeffisienter beregnet fra vokaliseringssignaler registrert fra en gitt dyregruppe. Sammenligning av fordelinger av slike ensembler av koeffisienter ved å beregne relative entropier avslører gruppespesifikke forskjeller. Ved å bruke BOCCA på ensembler av anrop tatt opp fra en gruppe langfinnede grindhval i Nord-Norge, finner vi at forskjeller i vokalisering innenfor sosiale grupper av grindhval (Globicephala melas) er betydelig lavere enn forskjeller mellom grupper.
Forfattere: Heike Vester, Kurt Hammerschmidt, Marc Timme og Sarah Hallerberg
Mediedekning:
Spektrum
Naturfysikk
Publisert: 25. februar 2016
Forskningsnotat: "Hvalsafari i Norge fanget mellom mer tradisjonelle jaktkanoner og det lukrative løftet om seismiske luftvåpen"
Abstrakt
Dette forskningsnotatet omhandler rollen til hvalsafari-turismeleverandører i debatten om beskyttelse av havmiljøet. Saken som er anmeldt handler om nordnorske hvalsafariorganisasjoner. Basert på analyser fra lokalaviser og på direkte erfaring fra ett medlem av forskningsteamet vårt, konkluderer dette forskningsnotatet med at hvalsafariselskapene, og mer generelt viltturismeselskapene, bare engasjerer seg marginalt i debatten. Dette kan forklares med selskapenes begrensede tilgjengelighet av ressurser og erfaring på feltet, og til eksistensen av ulike perspektiver i forhold til måten mennesker kan bruke og påvirke havmiljøet og dets innbyggere.
Forfattere: Giovanna Bertella og Heike Iris Vester
Publisert: 1. september 2015
Første registrering av spekkhoggere (Orcinus orca) som spiser atlantisk laks (Salmo salar) i Nord-Norge tyder på en fôringstype med flere byttedyr
Abstrakt
Forekomst av spekkhoggere i Norge er knyttet til vandringen av sildebestanden med flest observasjoner om vinteren. Her beskriver vi den første registreringen av nordatlantiske spekkhoggere som lever av atlantisk laks inne i en fjord i Nord-Norge om sommeren, og tilfører dermed en viktig faktor for å forstå fôringsøkologien til nordatlantisk spekkhogger.
Forfattere: Heike Vester og Kurt Hammerschmidt
Publisert: 13. februar 2013
Kostholdsvariasjon innenfor og mellom bestander av nordøstatlantiske spekkhoggere Orcinus spekkhugger utledet fra δ13C og δ15N analyser
Abstrakt
Epidermale hudprøver fra spekkhoggere i det østlige nordatlantiske hav, Orcinus spekkhugger, ble analysert for karbon- og nitrogenstabile isotopforhold. Sammenligninger innenfor et datasett med 17 prøver samlet inn fra Tysfjord, Norge, i november antydet at kostholdet er relativt spesialisert i denne tidsperioden på dette stedet. Det var signifikante forskjeller mellom et lite sett med prøver fra Island og de som ble samlet inn fra Norge, som alle hadde blitt tilordnet den samme populasjonen av en tidligere populasjonsgenetikkstudie. Resultatene vil stemme overens med matriliner som lever av enten den norske eller islandske bestanden av atlantisk sild (Clupea harengus). Det var ingen signifikant forskjell i islandske prøver mellom de som ble tildelt populasjonen som er kjent for å livnære seg på sild og de som ble tildelt en populasjon som antas å følge atlantisk makrell (Scomber scombrus). De største forskjellene var mellom de epidermale prøvene som ble analysert i denne studien og tann- og benkollagenprøver fra Nordsjøen som ble analysert tidligere, som også viste betydelig mer variasjon i isotopforhold enn funnet for hudprøver. Disse forskjellene kan reflektere forskjeller i omsetningshastighet, forskjeller i diett-vevsfraksjonering og diskriminering på grunn av aminosyresammensetningen i de forskjellige vevene, og/eller større konkurranse som fremmer diettvariasjon mellom grupper i Nordsjøen.
Forfattere: Andrew D. Foote, Heike Vester, Gísli A. Víkingsson, Jason Newton
Publisert: 13. juni 2012
Genetisk differensiering innenfor en nordatlantisk spekkhoggerøkotype
Abstrakt
Den genetiske populasjonsstrukturen til prøver fra nordatlantiske spekkhoggere ble løst fra forskjeller i allelfrekvenser for 17 mikrosatellitt-loci, mtDNA-kontrollregion-haplotypefrekvenser og for en undergruppe av prøver, ved bruk av komplette mitogenomsekvenser. Tre signifikant differensierte populasjoner ble identifisert. Differensiering basert på mikrosatellitt-allelfrekvenser var større mellom de to allopatriske populasjonene enn mellom de to parene med delvis sympatriske populasjoner. Romlig gruppering av individer innenfor hver av disse populasjonene overlapper med fordelingen av bestemte byttedyrressurser: sild, makrell og tunfisk, som hver populasjon har blitt sett før. Fylogenetiske analyser ved bruk av komplette mitogenomer antydet at to populasjoner kunne ha resultert fra enkle grunnleggende hendelser og påfølgende matrilineær ekspansjon. Den tredje populasjonen, som ble samplet på lavere breddegrader og lavere tetthet, besto av mødreslekter fra tre svært divergerende klader. Parvis populasjonsdifferensiering var større for estimater basert på mtDNA-kontrollregion-haplotypefrekvenser enn for estimater basert på mikrosatellittallelfrekvenser, og det var ingen mitogenom-haplotyper delt mellom populasjoner. Dette antyder lav eller ingen kvinnelig migrasjon og at genstrømmen først og fremst var mannlig mediert når populasjoner romlig og tidsmessig overlapper hverandre. Disse resultatene viser at genetisk differensiering kan oppstå gjennom ressursspesialisering i fravær av fysiske barrierer for genflyt.
Forfattere: Andrew D. Foote, Julia Vilstrup, Renaud de Stephanis, Philippe Verborgh, Sandra C. Abel Nielsen, Morten Rasmussen, Robert J. Reid, Kelly M. Robertson, Lars Kleivane, Nils Øien, Tiu Similä, Heike Vester, Gísli A. Vikingsson, Robert Deaville, Emer Rogan, M. Stu Thomas P Gilneyt.
Publisert: 11. desember 2010
Den sørligste utbredelsen av vanlige Bottlenose delfiner (Tursiops truncatus) i det østlige Sør-Stillehavet
Abstrakt
Den vanlige flaskenesedelfinen (Tursiops truncatus) er en kosmopolitisk art som ikke strekker seg til breddegrader større enn 45º på noen av halvkulene, med noen få unntak. I søramerikanske farvann er denne arten generelt distribuert i Atlanterhavet sør til Chubut-provinsen (ca. 46º S), mens i det østlige Sør-Stillehavet har denne arten blitt registrert i det nordlige og sentrale Chile, med noen få registreringer sør til 40º S. Her oppsummerer vi nylige registreringer av vanlige flaskenesedelfiner oppnådd under systematiske sjøpattedyrundersøkelser i de chilenske Patagonian og Fuegian kanalene og fjordene (Los Lagos, Aysén-regionen i Chili Magallanes og Aysén). Disse dataene antyder en utvidelse av artens dokumenterte rekkevidde sørover, noe som indikerer at flaskenesedelfiner kan ha kolonisert nye områder i det østlige Sør-Stillehavet eller som et resultat av en økning i undersøkelsesinnsatsen fra forskere i regionen.
Forfattere: Carlos Olavarría, Jorge Acevedo, Heike I. Vester, José Zamorano-Abramson, Francisco A. Viddi, Jorge Gibbons, Emma Newcombe, Juan Capella, A. Rus Hoelzel, Marcelo Flores, Rodrigo Hucke-Gaete
Publisert: september 2010
Oppfordrer til samarbeid for å begrense skade fra Chiles lakseoppdrettsanlegg
Abstrakt
I Chiles Aysén-region legger lakseoppdrett et alvorlig press på skjøre marine økosystemer og truede arter. Denne oppfordringen oppfordrer Chile til å ta i bruk en mer integrert og samarbeidende tilnærming mellom akvakulturindustrien og bevaringspolitikk – lik den i andre nasjoner – for å redusere forurensning, beskytte dyrelivet og sikre bærekraftig kystutvikling.
Forfattere: Heike Vester og Marc Timme
Publisert: 17. juni 2010
Klikklyder produsert av torsk (Gadus morhua)
Abstrakt
Iøynefallende soniske klikklyder ble registrert i nærvær av torsk (Gadus morhua), sammen med enten grønlandssel (Pagophilus groenlandicus), klappmyss (Cystophora cristata) eller en menneskelig dykker i et basseng. Lignende lyder ble aldri registrert i nærvær av laks (Salmo salar) sammen med noen av selarter, eller fra verken sel eller fiskearter når de ble holdt separat i bassenget. Det konkluderes med at torsk var kilden til disse lydene, og at klikkene bare ble produsert når torsk ble nærmet av en svømmende rovdyrlignende kropp. De analyserte klikklydene (n = 377) hadde følgende karakteristikker (totale gjennomsnitt /- S.D.): toppfrekvens = 5,95 /- 2,22 kHz; topp-til-topp varighet = 0,70 /- 0,45 ms; lydtrykknivå (mottatt nivå) = 153,2 /- 7,0 dB re 1 mikroPa ved 1 m. Foreløpig er mekanismen og formålet med disse klikkene ikke kjent. Omstendighetene de ble registrert under og noen observasjoner av selenes oppførsel antyder imidlertid begge at klikkene kan ha en oppsiktsvekkende rovdyrfunksjon.
Forfattere: Vester, H.I., Folkow, L.P. og A.S. Blix
Publisert: 30. januar 2004
Avhandlinger
PhD avhandling:
"Vokalrepertoar av to matrilineære sosiale hvalarter:
Langfinnede pilothval (Globicephala melas) og spekkhoggere (Orcinus orca) i Nord-Norge”, Heike Vester
2017 Universitetet i Göttingen, Tyskland
"Avslørende struktur i vokaliseringer av papegøyer og sosiale hvaler"
Noriega Romero Vargas, Maria Florencia
2018 Universitetet i Göttingen, Tyskland
Herre
Masteroppgave «Anvendt informatikk» 15.10.2015
Mot automatisert fotoidentifikasjon av spekkhoggere
av Burooj Ghani,
Institutt for beregningsnevrovitenskap, Third Institute of Physics – Biophysics,
Georg-August-Universität Göttingen, Max Planck-instituttet for dynamikk og selvorganisering, Göttingen.
"Fordeling av hvaler i Vestfjorden, Norge, og mulige konsekvenser av seismiske undersøkelser"
Masteroppgave ved Felipe Matos, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland
mai 2015
"Fordeling og vokal oppførsel av atlantiske hvitsidede delfiner (Lagenorhynchus acutus) i Nord-Norge".
Masteroppgave ved Ellyne Hamran, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland 2014.
Foto-identifikasjon av spekkhoggere som spiser laks (Orcinus orca) i Norge (2012).Kristin Reehaug Jacobsen fra Universitetet i Nordland i Bodø har fullført sin bacheloroppgave 15.6.2012
Undersøker spesifikke grupper av spekkhoggere (Orcinus orca) Gjennom bildeidentifikasjon i Norge (2012). Ellyne Dudkowski fra Universitetet i Nordland i Bodø har fullført sin bacheloroppgave 15.6.2012 Dudkowski_Bachelors_Thesis_on_Killer_Whales_3
2008 Masterprosjekt av Silke Nielebock fra Universitetet i Oldenburg i Tyskland. Avhandlingen hennes ble fullført i 2008 og kan lastes ned på tysk: okotourismus-in-norwegen-touristenprofil-des-okotourismusbetriebs-ocean-sounds-auf-den-lofoten
2008-artikkel av Silke Nielebock AK Norden “Okoturismus i Norge"
2008 Filosofistudent Martin Lee Miller tilbrakte litt tid med oss i 2007 for å studere nord, hvalene og de besøkende. Han fullførte oppgaven: “Stillhetens symfoni” ved Universitetet i Oslo.
Plakater
“Den vokale oppførselen og distribusjonen til de atlantiske hvitsidede delfiner (Lagenorhynchus acutus) i Nord-Norge,” plakatpresentasjon ved European Cetacean Society, 23.–25. mars 2015 i St. Julian’s, Malta.
Ellyne Hamran (1), Heike Vester (1, 2), Jarle Tryti Nordeide (1)
(1) Universitetet i Nordland, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, 8049 Bodø, Norge; (2) Ocean Sounds, 8312 Henningsvær, Norge
De atlantiske hvitsidede delfinene (Lagenorhynchus acutus) er trekkende delfiner og deres stemmeadferd og utbredelse er understudert i Norge. Fartøysbaserte undersøkelser ble utført for å fastslå stemmeadferd og forekomst i Vestfjorden i Nord-Norge. Hydrofonopptak ble brukt til å beskrive vokaloppførselen til klikk, fløyter, anrop, summer og for å bestemme tilstedeværelse eller fravær av stereotype fløyter. Klikk (98-99 %) var den mest utbredte lyden og fløyter (65,4 %-76,0 % ekskludert klikk) var like rikelig etter klikk. Stereotype fløyter ble også observert (f.eks. 11-20 kHz, lengde 853 msek). Forholdet mellom vokal atferd og aktivitet resulterte i en avhengighet av aktivitet: søking, sosialt samvær, fresing og reiser. Lydproduksjonen økte under sosialt samvær, og samtaler ble observert oftest under reise (32,4 %) og minst vanlig under søking (18,8 %). Summingen varierte (0-14,0 %) og var fraværende under fresingen. Foto-ID og observasjoner ble brukt til sporing og totalt 72 årlige observasjoner ble observert inkludert 55 foto-ID-individer, hvorav 29 personer ble gjensynet igjen. To av de 15 gjensynte individene ble observert ved 6 anledninger med gap som ikke var større enn to år. Mange observasjoner av atlantiske hvitsidedelfiner, inkludert gjenobservasjoner av foto-ID-individer, indikerer en sterkere tilstedeværelse av atlantiske hvitsidedelfiner enn tidligere rapportert i Vestfjorden i Nord-Norge.
Nordatlantisk spekkhoggerverksted 2012 i Galway, Irland: NKW-abstrakt-bok
Rapport_om_ytterligere_sammenligninger_av_Morgan_akustisk_repertoire_Vester_Samarra_2011
Vester, H.I., L.P. Folkow og A. Schytte Blix, 2001. "Undervannsvokalisering av klappmyss og grønlandssel i fangenskap under jakt på levende fisk." Proc. Soc.Mar.Mamm.Conf. i Vancouver, november 2001.
Vester, H.I., L.P. Folkow og A. Schytte Blix, 2001. "Klikklyder produsert av torsk (Gadus morhua) - en mulig anti-rovdyradferd?" Proc. ICA-konferanse i Roma, september 2001.
Vester, H., 2007. «Hvalsafari og økoturisme – en feltstudie fra Nord-Norge»Protokoll fra den globale økoturismekonferansen 2007 i Oslo.
Andre publikasjoner
«Hvaler og havlandskap på Lofoten», multimedia-DVD, H. Vester og G. Reichtert, 2010.
«Havpattedyr og fisk i Vesterålen og Lofoten», H. Vester, lyd-CD i samarbeid med Gruenrekorder.de, 2009.
Retningslinjer for hvalsafari
WW_Gjennomførbarhetsundersøkelse_Rapport_Lofoten_26.12.2013
Retningslinjer for hvaler engelsk-02
Retningslinjer fra H. Vester og R. Eriksson, Ocean Sounds og WWF Norge, 2007:
Med vår femårige forskningserfaring og med hjelp fra WWF Norge har vi utarbeidet en brosjyre med nye retningslinjer for hvalsafari. Hvalsafari i Norge er helt uregulert, og det er behov for å regulere båttrafikken og menneskelige aktiviteter rundt hvalene. Hvaler og hvalsafaribåter blir ofte forstyrret av mange båter eller av båter som seiler uansvarlig. Bruk gjerne retningslinjene våre, del dem ut, og hvis du drar på hvalsafari i Norge, vis dem til skipperen og guiden din og be dem om å følge dem.
wwf_oceansounds_retningslinjer_for_hvalobservasjon_2008_liten
wwf_oceansounds_hvalsafari-retningslinjer_2008_small
PRESENTASJONER
Heike Vester, gjesteforeleser på workshopen om hvalsafari ved Universitetet i Tromsø, Norge. 25th i desember 2014.
«Kompleks kommunikasjon hos sosiale hvaler» Vester, Heike, Marc Timme og Sarah Hallerberg 27.–29. juni 2012, Berlin. Max Planck–Chile-forskningsseminar.
«Havets dyreliv på Lofoten», gjesteforeleser på Pakea Bizkaia-konferansen «Dagens tilstandsvurdering og bevaring av Kantabriskehavet og Nord-Europa» den 22.nd Januar 2011, Sjøfartsmuseet i Bilbao, Spania.
«Kommunikasjon mellom hvaler og delfiner i Vestfjorden, Nord-Norge», foredragsholder på Aquadyne Technology Awareness Seminar 29th – 30th September 2010 i Oslo
“Hvem sier hva i Vestfjorden – hvalers kommunikasjon”, offentlig foredrag ved Nordland universitet, Nord-Norge, 07.10.2009.
“Havlyder og vitenskapelig turisme”, offentlig foredrag arrangert av Senter for forskning på økosystemer i Patagonia (CIEP) i Coyhaique, Patagonia, Chile, 24.03.2009.
«Fordeler og risikoer ved hvalsafari – en casestudie fra Nord-Norge» Workshop om vitenskapelig turisme arrangert av Senter for forskning på økosystemer i Patagonia (CIEP)i Coyhaique, Patagonia, Chile, 22.–29. april 2008. (http://ciep.cl/blog/)
“Hvalsafari og økoturisme – en feltstudie fra Nord-Norge”. Foredragsholder på den globale økoturismekonferansen i Oslo, 15.th i mai 2007.
Deltakelse på UNEP/GRID-workshopen: «Å knytte sammen turisme og naturvern” i Arendal i Norge 12.–13. mai 2007.