Spekkhogger, Orca
(norsk: Spekkhogger)
Orcinus spekkhugger
Bestandsstørrelse: Ukjent, minst 50 000
Bevaringsstatus: Manglende data
En del av den norske vårgyte-silda vandrer hvert år nærmere kysten av Nord-Norge for å overvintre. I januar–februar beveger silda seg lenger sørover til gyteområdene langs den norske kysten (utenfor Lofoten). Silda tilbringer resten av året på åpent hav og vender tilbake til den nordnorske kysten neste høst. Spekkhoggere lever av denne sildbestanden og følger den hele året, og noen flokker tilbringer sommermånedene inne i fjordene og spiser laks, lokal sild, makrell og sjøpattedyr. Det er kjent at sildens sesongmessige vandringsmønster gjennomgår store endringer. Overvintringsområdene lå i farvann utenfor kysten i Norskehavet frem til slutten av 1960-årene. Etter et sammenbrudd i sildebestanden på grunn av overfiske flyttet overvintringsområdene seg inn i fjordsystemet i Nord-Norge. For tiden ligger overvintringsområdene nord for Tromsø fra slutten av oktober til januar. Store mengder spekkhoggere, knølhvaler og finnhvaler samler seg i denne perioden i disse fjordene.
Spekkhoggere kan observeres i Lofoten fra mai til september, hvor de vanligvis jakter på laks, sild og makrell.
Identifikasjon: Tannhval, svart og hvit i fargen, store, markante ryggfinner (kan være 2 meter høye hos hannene), hvit øyeflekk, grå/hvit sadelflekk, svart og hvit buet halefinne
Gruppeformasjon: Matrilineære grupper (6–15)
Størrelse: menn 5,6–9,8 m, ryggfinne 1,5–2 m; kvinner 4,5–7,9 m, ryggfinne 0,8 m; kalv 2–2,8 m
Vekt: Mann 10 tonn; kvinne 1,3–6,6 tonn; kalv 120–180 kg
Alder: Kvinner 80–100+ år; menn 50–60 år
Seksuell modenhet: 8–17 år. Når den er 5,5–1,0 m lang menn er mellom 15 og 21 år, og kvinner blir kjønnsmodne i alderen 11–16 år
Fysisk modenhet: Menn 25 år, kvinner 15 år
Svangerskap: 15–18 måneder, 3–8 år mellom fødselene
Avvenning: 1–3 år
Reproduksjon: Én kalv hvert 3.–4. år, drektighetstid ca. 16–17 måneder med en utviklingspause fra juli til september. Fødsel kan skje hele året, men det er en topp sent på høsten/tidlig på vinteren. En hunn føder 4–6 kalver i løpet av en periode på 25 år, frem til hun er ca. 40 år gammel. Etter reproduksjonsperioden lever hunnene i ytterligere 20 år eller mer (menopause), sannsynligvis for å ta seg av avkommet og flokken. Nyfødte spekkhoggere er 1,8–2,2 m lange og veier ca. 180 kg. Moren ammer ungene i mer enn 1 år.
Fødsel: Dette kan skje hele året, med en topp sent på høsten/tidlig på vinteren. En hunn føder 4–6 kalver i løpet av en periode på 25 år, frem til hun er ca. 40 år gammel. Etter reproduksjonsperioden lever hunnene i ytterligere 20 år eller mer, noe som betyr at de har en betydelig levetid etter reproduksjonsalderen, sannsynligvis for å ta seg av avkommet og flokken. Nyfødte spekkhoggere er 1,8–2,2 m lange og veier ca. 180 kg. Moren ammer ungene i mer enn 1 år.
Gruppeformasjon: Spekkhoggere har svært sterke sosiale bånd. Ungene av begge kjønn blir hos moren og lever sammen i små familiegrupper gjennom hele livet. På denne måten er hannene i en gruppe ikke nødvendigvis ungene sine fedre, men brødre, fettere eller onkler.
De minste gruppene består av 6–15 dyr og er matrifokale grupper, som består av en mor og hennes avkom (av begge kjønn).
Klan: Matrifokale grupper med lignende språklige dialekter og medlemmer som er i slekt med hverandre.
Fellesskap: Flere grupper som har blitt observert sammen minst én gang. Medlemmer av ulike bestander ser ikke ut til å bevege seg sammen og krysser ikke avkom (f.eks. hvaler fra de sørlige og nordlige bestandene i Britisk Kolumbia, Canada).
Kosthold: et bredt utvalg av byttedyr (fra fisk til sjøpattedyr). I Norge lever spekkhogger hovedsakelig av sild, laks, makrell, fugler og sel, og noen ganger også niser.
Distribusjon: på verdensbasis, de største bestandene i kalde til polare kystfarvann.
Bestandsstørrelse: ukjent, minst 50 000
Bevaringsstatus: Datamangel ver 3.1, Pop. trend: ukjent
Reiser:
Hvaler som beveger seg slik at alle dyrene i flokken vender i samme retning, enten i en rekke eller i grupper.
Fôring:
Spekkhoggere har et variert bytteutvalg (fra fisk til sjøpattedyr) og ser ut til å spesialisere seg dersom det finnes næringsrikt bytte. I Norge lever spekkhoggerne hovedsakelig av sild, men de spiser også laks, makrell, fugler og sel. Det er imidlertid rapportert om ulike strategier for å fange sild:
- Karusellfôring: Hvaler driver silda sammen til en tett klump nær overflaten og bedøver dem ved å slå med halen. På overflaten kan man se hoppende fisk, skjell, fiskebiter og bedøvede sild.
- Fôring under overflaten: hvaler svømmer frem og tilbake i et avgrenset område, aktivitet hos dyrene på overflaten, som å stikke hodet opp av vannet og slå med halen (også når de jakter på makrell).
- Måltider på reise: Når de beveger seg i en rekke i løse formasjoner, stopper de av og til for å spise hver for seg.
- Fôring ved fiske i Seinen: Spekkhoggere følger også etter fiskebåter som driver notfiske etter sild, og spiser den fisken som kastes bort under disse operasjonene. Denne atferden har forekommet og økt i løpet av de siste årene, på grunn av en økning i fangstkvotene for sild og antall fiskefartøy.
- Salmon feeding: groups scans a fjord by echolocation in loose formation, catches happen individually or in small groups, breaches to kill the salmon from above are common.
Socializing (they are always social!):
Whales are engaged in variety of social behaviors. Aerial behavior, such as breaching, spy hopping, headstands, lob tailing and flipper slaps. Physical interactions, like rolling around, chasing each other, sexual behavior, appearing with a distance between individuals within one body length or direct body contact.
Resting:
Whales float motionless at the surface for a few minutes, or swim slowly in tight groups, diving and surfacing in a regular pattern. Resting whales should be left alone.
Communication:
Killer Whales depend on vocal communication for social interactions, navigation and food location, and therefore produce a variety of sounds:
- Clicks are predominantly used for echolocation.
- Whistles occur when whales are in close proximity to each other and stereotyped whistles may be important for close range coordination and maintaining interactions.
- Calls are used for both close and distant range communication. Calls are stereotypical pulsed sounds that are often characterized by two independently modulated frequency components: a low frequency component (LFC) that has most of its sound energy below 10 kHz, and an upper-frequency component (UFC), which consists of a fundamental frequency ranging from 2 to 12 kHz with sidebands ranging to 100 kHz.
- They also produce buzzes and squeaks in the mid frequency range, which often accompany calls.
For a detailed description you can read Heike’s PhD thesis:
"Vokalrepertoar av to matrilineære sosiale hvalarter:
Langfinnede pilothval (Globicephala melas) og spekkhoggere (Orcinus orca) i Nord-Norge”, Heike Vester
2017 Universitetet i Göttingen, Tyskland
People working on this topic:
Heike Vester, Ocean Sounds
Madita Zetzsche, Ocean Sounds
Cooperation: Dr. Filipa Samarra, Islandske spekkhoggere
Whaling (Indonesia, Greenland, Caribbean Islands, Japan), plastic and chemical pollution, man-made noise impacts (seismic surveys, military sonar), entanglement in fishing gear, overfishing, captivity, boat strikes.
Below you can hear the sounds made by a pod of killer whales while feeding!
