Under våre to siste turer fikk vi se ulike hvalarter. Først fant vi en finhvalmor med kalv midt i Vestfjorden. Disse dyrene, som er de nest største på planeten vår (24 m), kom kortvarig helt nær båten vår, så kort på oss og fortsatte deretter med å spise; for tiden spiser de plankton.
…dette øyeblikket ville vært så herlig og uforstyrret, hadde det ikke vært for den konstante støyen fra de seismiske undersøkelsene! Hvert 8. sekund, dag og natt, i flere måneder, dundrer disse lavfrekvente lydene hundrevis av kilometer gjennom Norskehavet; det finnes ikke lenger noen kystby i Norge hvor denne støyen ikke kan høres. Spesielt finhvaler, som kommuniserer nettopp i disse dype frekvensene, blir forstyrret av dette; lydene deres overdøves av seismikken…Slike undersøkelser gjennomføres overalt på jorden, bare for å tilfredsstille vår uendelig grådige sult etter olje, gass og mineraler … Dyrene i havet blir dermed skadet og forstyrret i stor skala … for et trist tegn på vårt moderne samfunn!

I går fikk vi besøk av filmteamet fra Spiegel TV, og vi var veldig heldige som støtte på en gruppe spekkhoggere som vi kunne filme mens de spiste. Det var åtte dyr – to mødre med unger og en stor hann – som hadde spist laks nær land. Det var mange hopp og også noen «spy hops».

I dag skal vi dra ut på havet og lete etter grindhvaler. Forhåpentligvis får vi også filmet dem, slik at folk i Tyskland også kan se disse dyrene på TV (siden ikke alle kan komme til Norge...).