Manglende hensyn til hvalenes velferd under drivjakten på Færøyene

– Å understreke betydningen av artikkelen av Simmons m.fl.

I går (5.11.2025) ble artikkelen «En vurdering av hvalenes velferd under drivjakten på Færøyene” av Simmons m.fl. ble publisert i Biology Letters der de understreker det presserende behovet for å revurdere de dyrevelferdsmessige konsekvensene av jakt med hundeflokk, som på Færøyene hovedsakelig retter seg mot grindhvaler (Globicephala melas). Betydningen av dette kan ikke understrekes nok.

Hvaler er svært intelligente, sosiale og følelsesbevisste dyr — i stand til å oppleve komplekse følelser, kommunisere og lide. Likevel oppfyller forholdene de jaktes under ofte ikke engang de mest grunnleggende velferdsstandardene som gjelder for husdyr på land. Drivjakten, som innebærer å jage og drive hele grupper av hvaler inn i bukter, splitter opp sosiale grupper og tvinger dem til å strande – hvor de kollapser under sin egen vekt – før de slaktes. Dette, sammen med håndteringen på land, forårsaker ekstremt stress, frykt og langvarig lidelse – forhold som ville blitt ansett som uakseptable for dyr oppdrettet til menneskelig konsum, som kyr, sauer eller griser.

Flere av punktene som tas opp i denne artikkelen tyder på at disse dyrene sannsynligvis lider mye mer enn man tidligere har antatt, og at NAMMCOs instruksjonshåndbok om pilothvalfangst ikke er tilstrekkelig til å sikre en human avlivning. Et eksempel er at hjernens livsviktige tilpasning til å fungere under lavt oksygenpartialtrykk under dykking kan innebære at de forblir ved bevissthet når blodtilførselen til hjernen avbrytes. Det mangler også bevis for at ryggradslansen er konsistent og effektiv når det gjelder å kutte av hjernestammen og blodstrømmen til hjernen.

I det moderne samfunnet blir dyrevelferden for husdyr regulert, overvåket og kontinuerlig forbedret for å redusere lidelse. Den samme etiske tankegangen må legges til grunn for ville dyr, særlig hvaler, hvis avanserte kognitive evner og sosiale bånd gjør traumet ved drivjakt enda mer alvorlig. Tradisjon og kultur kan ha stor verdi, men de kan ikke tjene som rettferdiggjøring for praksiser som påfører massevis av lidelse og død.

Etter hvert som vår forståelse av dyrs opplevelsesevne stadig øker, blir det stadig tydeligere at medfølelse og vitenskap – ikke tradisjon – må ligge til grunn for hvordan vi behandler alle arter.

Vi oppfordrer deg til å lese hele artikkelen for å få mer informasjon og til å dele dette viktige arbeidet.

Illustrasjon, utformet av artikkelens forfattere, som beskriver de seks fasene i drevjakten – grindadráp