Langfinnet grindhval
(Norsk: Grindhval)
Globicephala melas
Befolkning (europeisk anslag): 152 000
Bevaringsstatus: Ikke truet
Finner man langs hele den norske kysten, og blir jevnlig observert inne i Vestfjorden. Høysesongen for gruppesamlinger, hekking og fôring varer fra mai til september.
Identifikasjon: rundet, mørkegrå hode og mørk kropp med litt hvitt på brystet og magen, lange finner, en ryggfinne som ligner på en delfins.
Gruppeformasjon: Matrilineære grupper (8–20), superflokker (flere hundre til >1000)
Størrelse: menn 6,7 m, kvinner 5,7 m, kalv 1,8 m
Vekt: menn 2,3 tonn, kvinner 1,3 tonn, kalv 80 kg
Alder: menn 35–45 år, kvinner 60 år
Seksuell modenhet: menn ~12 år, kvinner ~8 år
Svangerskap: 12–16 måneder, 3–5 år mellom fødselene
Avvenning: 2–3 år eller lenger (opp til 10 år)
Kosthold: blekksprut (blæksprutter) og enkelte fiskeslag (makrell, torsk, grønlandsk piggvar, sild, kummel, pigghaj).
Distribusjon: To underarter: Nord-Atlanteren (Globicephala melas melas) utbredt til minst 68° N, og den sørlige halvkule (Globicephala melas edwardii) fra 19–60° S. De deler ikke det varmere vannet med kortfinnede grindhvaler.
Befolkningsstørrelse: ukjent (sannsynligvis ca. 1 million globalt), modellbasert estimat på 152 000 i europeiske farvann
Bevaringsstatus: Ikke truet (2018), Bestandsutvikling: ukjent
Hvalfangst (Færøyene, Japan, Grønland), plast- og kjemisk forurensning, påvirkning fra menneskeskapt støy (seismiske undersøkelser, militær sonar, skipsfart), fastkiling i fiskeredskaper, drivfiske, kollisjoner med fartøy, byggevirksomhet, overfiske, fangenskap.
Seismiske undersøkelser som brukes til å finne olje, gass og mineraler på dypt hav, er et av de største problemene i havet i dag. Den norske kysten er spesielt preget av slike seismiske undersøkelser i sommermånedene, når de fleste hvalene vandrer, spiser og formerer seg der! Disse ekstremt høye lydene (SL 260 dB) kan drepe sjøpattedyr direkte, skade dem eller skremme dem bort over lange avstander – disse signalene kan høres over 3000 km unna!
I opptaket nedenfor kan du høre pilothvaler kommunisere mens de jakter! Denne arten har et av de mest komplekse lydbaserte kommunikasjonssystemene blant alle pattedyr! De kan også etterligne lyder fra andre delfinarter, samt menneskeskapte lyder som militær sonar. Trykk på avspill for å høre flere interessante fakta!
