Atlanterhavs-hvitnebbdelfin
(Norsk: Kvitnos)
Lagenorhynchus albirostris
Bestand (Nordøst-Atlanteren): Opptil 100 000
Bevaringsstatus: Ikke truet
Observert utenfor kysten av Norge og i Barentshavet. Den forekommer ikke samtidig med atlantiske hvitsidede delfiner, og blir sjelden sett inne i Vestfjorden – vi har bare sett den én gang på 10 år!
Identifikasjon: Har et hvitt nebb og en kropp i nyanser av mørkegrått og hvitt/lysegrått.
Gruppeformasjon: Sosiale grupper/splittelse og sammensmelting (størrelse 5–30)
Størrelse: menn 3,1 m, kvinner 2,4 m, kalv 1,3 m
Vekt: 180–275 kg, kalv 40 kg
Alder: opp til 39 år
Svangerskap: 11–12 måneder
Seksuell modenhet: 8–10 år
Kosthold: fisk, som sild, makrell, torsk, hyse, lodde, hvitting, kummel, og noen ganger blekksprut, blekksprut og bunnlevende krepsdyr
Distribusjon: Endemisk i Nord-Atlanteren, i kaldtempererte til subpolare farvann fra Frankrikes nordkyst i øst, nordover til Sør-Grønland, Island og Svalbard.
Befolkning: Opptil 100 000 i det nordøstlige Atlanterhavet (inkludert Barentshavet, den østlige delen av Norskehavet og Nordsjøen). Samlet sett anslås den totale bestanden å ligge på rundt 559 000 individer.
Bevaringsstatus: «Ikke truet» versjon 3.1, Bestandsutvikling: ukjent
Hvalfangst (Færøyene, østlige Canada, Grønland), plastforurensning, kjemisk forurensning, svært følsom for støy fra menneskeskapte kilder (seismiske undersøkelser, militær sonar), innvikling i fiskeredskaper, garn, torskefeller, tråling, overfiske.
Dessverre har vi ingen videoer av denne arten – vi har bare sett den én gang på ti år!
Ekkolokasjonsklik: Hvitnebbdelfiner avgir ekkolokasjonsklikker, blant annet «pulssekvenser». Ekkolokasjonsklikker er kortvarige signaler, ofte i frekvensområdet 20–140 kHz. De brukes først og fremst til navigering, orientering og å oppdage byttedyr.
Fløyter (tonale lyder): Dette er kontinuerlige, smalbåndede, frekvensmodulerte signaler. Selv om de spesifikke frekvensområdene for hvitsnute-delfiners fløyter ikke er eksplisitt angitt i alle kilder, kan fløyter fra delfinarter generelt variere fra 800 Hz til 28,5 kHz og vare fra 100 millisekunder til over 4 sekunder. I avspillingsforsøk med hvitnebbdelfiner har man brukt amplitudemodulerte toner ved frekvenser på 100, 200 eller 250 kHz, noe som tyder på at de er følsomme for og potensielt kan produsere lyder i disse høyere frekvensområdene.
Lyd med pulserende utbrudd: Dette er korte, pulserende transient-signaler med høy repetisjonsfrekvens, som kan omfatte lyder som skrik, hyl og brøl. Hvitnebbdelfiner reagerer på disse «pulsutbruddene» i eksperimentelle sammenhenger
Fløyter og pulserende lyder fungerer som de viktigste signalene for sosial kommunikasjon og spiller en rolle i å opprettholde gruppesammenholdet og gjenkjenningen av enkeltindivider. Det er utfordrende å studere delfiners vokaliseringer i deres naturlige habitat på grunn av undervannsmiljøet og den indre naturen til deres lydproduksjon, noe som gjør det vanskelig å identifisere lydkilden visuelt
