Sowerbys nebbhval
(Norsk: Nordspisshval)
Mesoplodon bidens
Befolkning: Ukjent
Bevaringsstatus: Manglende data
Blir svært sjelden observert. Sowerbys nebbhvaler (Mesoplodon bidens) finnes i Nord-Atlanteren, og utbredelsesområdet deres omfatter Norskehavet og farvannene utenfor Norges vestkyst.
De regnes som den Mesoplodon-arten med den nordligste utbredelsen i Atlanterhavet, og foretrekker vanligvis dype, kalde, tempererte og subarktiske farvann utenfor kontinentalsokkelkanten, ofte på dybder på 700 meter eller mer. Vanlige dykk varer fra 10 til 15 minutter, men det er registrert dykk på minst 28 minutter og ned til dybder på 1500 meter. Under dykkingen bruker de sugekraft for å spise små dyphavsfisker og blæksprutter (f.eks. blekksprut) i dype farvann. Til tross for sitt store utbredelsesområde blir de sjelden observert levende til sjøs, noe som begrenser kunnskapen om bestandsstørrelse og atferd.
Historiske registreringer fra Skagerrak og tilstøtende farvann, som grenser til Norge, viser 30 observasjoner av Sowerbys nebbhval siden 1869, med en markant økning på 43 % (13 registreringer) mellom 2010 og 2021, hovedsakelig fra juli til november. Disse dykkende hvalartene kommer ofte kortvarig opp til overflaten, og løfter da ofte hodet opp av vannet i en vinkel på 45 grader. De er kjent for å danne små grupper, som sjelden består av mer enn 10 individer.
Identifikasjon: Kjennetegnes ved et langt, slankt, delfinlignende nebb og en spindelformet kropp, vanligvis mørk blågrå, med en karakteristisk sandfarget farge på hodet og nebbet. Et fremtredende trekk hos voksne hanner er frembruddet av et par tenner midt på nebbet. Undersiden av hvalen er generelt lysere, særlig hos yngre dyr, og kan ha grå eller hvite flekker. Ryggfinnen er liten, buet og ender i en avrundet spiss. Sammenlignet med andre nebbhvalarter er svømmeføttene deres påfallende lange og slanke.
Andre navn: Nordatlantisk nebbhval, Nordsjø-nebbhval
Gruppeformasjon: 1–5 individer. Sowerbys nebbhval er ganske sjelden og danner vanligvis små grupper som sjelden består av mer enn 10 individer.
Størrelse: menn 5,5 meter, kvinner 5,1 meter, kalv 2,4 meter
Vekt: Voksne 1 300 kilo, kalv ca. 170 kilo
Tut: Ofte usynlig og vanskelig å se
Alder: Ukjent
Kjønnsmodenhet: Rundt 7 år vil en voksen hunndyr føde én kalv
Svangerskap: ca. 12 måneder
Avvenning: ukjent
Kosthold: Den jakter hovedsakelig på et mangfoldig utvalg av mesopelagiske og bathypelagiske fiskearter, blant annet arter som atlantisk sild og torsk, kummel og lanternfisk, mens blæksprutter (f.eks. blekksprut) utgjør en relativt liten del av kostholdet.
Distribusjon: Arten finnes utelukkende i Nord-Atlanteren, hvor den lever i tempererte og subpolare havområder. Det kjente utbredelsesområdet strekker seg fra Kanariøyene nordover til Island og Norskehavet i den østlige delen av Atlanterhavet, og fra New York nordover til Newfoundland og Labrador i den vestlige delen av Atlanterhavet. Arten holder seg hovedsakelig i dype farvann (maks. 1386 m) over og utenfor kontinentalsokkelkanten. Selv om det er dokumentert strandinger i grunnere områder som Nordsjøen, Den engelske kanal og Østersjøen, regnes ikke disse habitatene som en del av artens kjerneutbredelse.
Befolkningsstørrelse: I Europa: 1 266 voksne individer (anslag), fra sentrale Florida til den nedre delen av Fundybukta: 492 (2021)
Bevaringsstatus: Ikke truet (2023), Risk Act og Spesiell bekymring (i Canada), Bestandsutvikling: Ukjent
Lyduttrykk: De akustiske egenskapene er i stor grad ukjente, men det ble registrert flere ekkolokasjonsklikker og syv pulssekvenser under et møte utenfor den østlige kysten av USA, mens det ikke ble oppfanget noen tonale lyder. Medianverdiene for toppfrekvensene lå mellom 25 og 67 kHz, og de fleste lå på 33 kHz.
Bifangst, kollisjoner med fartøy og innvikling, hvor en særlig bekymring er gassemboli – ofte knyttet til militær sonar – som kan forårsake sykdom som ligner på dekompresjonssyke. Arten er også sårbar for inntak av plast, kjemisk forurensning og potensiell forstyrrelse fra olje- og gassletingsaktiviteter.
De akustiske egenskapene er i stor grad ukjente, men det ble registrert flere ekkolokasjonsklikker og syv pulssekvenser under et møte utenfor den østlige kysten av USA, mens det ikke ble oppfanget noen tonale lyder. Medianverdiene for toppfrekvensene lå mellom 25 og 67 kHz, og de fleste lå på 33 kHz.
En Sowerby-nebbhval har strandet (Mesoplodon bidens) in Ravika, Sandhornøya, near Bodø, Norway, August 2016
The skeleton from this whale is on exhibition in Stormen Library, Bodø between the 9-15th of Feb 2026!!
It began with a message from the coast, a small whale lay dead in Ravika, a shallow bay on Sandhornøya, just south of Bodø. At first glance, it seemed like a familiar story. But when a photograph followed, it became clear that this was something far more unusual.
What had stranded was not a dolphin, but a Sowerby’s beaked whale (Mesoplodon bidens), a rare deep-diving species that lives far offshore, seldom seen alive and little understood. The narrow jaw and the presence of two small teeth confirmed it: a young male, roughly 4.8 meters long, not yet fully mature.
Locals told us they had seen him alive in Ravika days earlier. He had remained within the bay, surfacing slowly and circling near the shore, showing signs of disorientation and respiratory distress (difficulty breathing and abnormal breathing behaviour). Then, he died, found still and silent in the same shallow waters.
A dissection showed no signs of injury or disease. His organs, muscles, and blubber were in good condition. His stomach contained 120 fish otoliths (fish ear bones), mostly from the Gadiculus (cod fish) and Trisopterus (pout fish) genera. This shows that the whale had been actively feeding and was not starving, and no plastic or other foreign material was found in his stomach or intestines. No clear cause of death was determined.
That summer, seismic survey vessels were active in nearby waters. These ships use powerful airgun blasts to map the seafloor, pulses that can be heard for vast distances underwater, sometimes hundreds of kilometers away. For deep-diving whales, the intensity of this sound can cause panic, disorientation, or internal injury.
Beaked whales are among the species most sensitive to underwater noise. Sound is essential to their survival; used for navigation, communication, and finding food in the dark depths of the ocean. When human-made noise fills that environment, it can interfere with these vital processes, turning the ocean into a hazardous place for animals that rely on sound to live.
Ocean noise pollution is an increasing global concern. Unlike visible threats, sound travels far and leaves no trace, yet its effects can be profound. This whale’s story reminds us that activities far offshore can have consequences close to land, and that the impact of noise may surface only when it is already too late.
This stranding may be the northernmost recorded for the species, and it underscores how much we still have to learn about deep-diving whales and the soundscape they inhabit.
Sadly, many strandings in Norway go undocumented. If you encounter a stranded or dead whale, report it to Ocean Sounds right away. Every report helps us to understand the health and condition of our whales in these waters.
The Sowerby’s whale was buried after the dissection for 8 years, it takes time for the decomposition and the bones to be freed from other biological connecting materials. Digging up the bones was an exciting time to find all of the pieces from the large skull to the small bones in the pectoral fins and counting and aligning the bones into a skeleton.
The next step was cleaning the bones, due to the fragility of the bones and some frostbite, the bones weren’t whitened and remain in their natural color. Next the bones were preserved using epoxy and assembled upon foam.
A large wooden custom display case was crafted to display this rare whale for the Sea of Sound project, Whale Exhibition at Stormen Library in February of 2026. The display case is 4.8 x 1 meters to hold the Sowerby’s skeleton under plexiglass for the public and later Nord University to experience.
Today, these bones tell a larger story; one of how human activity is shaping the marine environment, and how whales are affected by the noise we add to the ocean. By working together to reduce ocean noise pollution, we can help protect whales and the underwater world they depend on.
Content warning: Contains footage of an injured animal.
Unfortunately we don’t have any photos of a living Sowerby’s beaked whale, the picture below is from the stranding in Ravika, Sandhornøya, Norway 2016 and excavation in 2024. Drawings are made by Zephyr : Redbubble / Instagram
