Spermhval
(Norsk: Spermhval)
Physeter macrocephalus
Befolkning (globalt, ekstrapolert): 736 000
Bevaringsstatus: Sårbar
Det er kun hanner som observeres hele året på fôringsområdene langs kontinentalsokkelen (fra Nord-Norge til Svalbard) og i Vestfjorden fra juni til september.
Identifikasjon: Mørkegrå/brunaktig og rynket hud, ett blåsehull (45 grader) foran det enorme og firkantede hodet, smal underkjeve med hvite lepper, padleformede svømmeføtter, lav pukkel som ryggfinne, halefinne med hakk og sprekker på bakkanten (brukes hovedsakelig ved fotoidentifikasjon), kjøttfulle knopper mellom ryggfinnen og halefinnen
Gruppedannelse: Matrilineære grupper (
Størrelse: menn 14-19.2, kvinner 10.5-12.5, kalv 3,5–4,5 meter
Vekt: menn 35–70 tonn, kvinner 10–24 tonn, kalv 1 tonn
Tute: Skrå; 2 meter i en vinkel på 45°
Dykkedybde: 400–2035 meter, vanligvis 30–50 minutter, men opptil 138 minutter (de nest dypeste dykkerne)
Alder: 60–77 år
Seksuell modenhet: menn 18–21 år, kvinner 7–13 år
Fysisk modenhet: menn 40–50 år
Svangerskap: 14–18 måneder, 4–15 år i mellom
Avvenning: 19–42 måneder
Kosthold: hovedsakelig blekksprut (mer enn 25 arter, blant annet kjempeblekksprut og jumbo-blekksprut), fisk (mellomstore til store dyphavsfisker, blant annet klumpfisk og uer), blekksprut, haier og skater
Distribusjon: Cosmopolitan, foretrekker isfritt vann dypere enn 1000m, kontinentalsokkel eller canyons
Befolkningsstørrelse: Ukjent, men ekstrapolerte data tyder på 736 000 individer globalt (gjennomsnitt på 2,31 hvaler per 1 000 km2). Arten er sterkt utnyttet, hovedsakelig på grunn av hvalfangst (ca. 38 % av bestanden før hvalfangsten gjenstår).
Bevaringsstatus: IUCNs rødliste: Sårbar (2025), Bestandsutvikling: ukjent (avtagende i Middelhavsområdet og flere andre områder)
Havavfall (blant annet plastposer), kollisjoner med fartøy, fastkiling i fiskeredskaper, overfiske, støy fra menneskeskapte kilder (seismiske undersøkelser, militær sonar), forurensning og hvalfangst (Japan, Indonesia)
Lytt til lyden av en spermhval på jakt etter mat. Denne arten kan lage den høyeste biologiske lyden, helt opp til 230 dB! Mot slutten av opptaket endrer lyden seg; det du hører er rytmiske klikk som kalles «codaer», og som brukes til kommunikasjon.
